Gambling i dataspill et større problem enn nettcasino
I debatten om pengespill og spillavhengighet har mye oppmerksomhet blitt rettet mot nettcasinoer og deres innvirkning på sårbare spillere. Men stadig flere peker på at gamblinglignende mekanismer i dataspill kan utgjøre et enda større problem, spesielt for unge. Særlig fenomenet «lootbokser» har vakt bekymring blant fagfolk og organisasjoner som jobber med spillavhengighet.
Lootbokser populært blant unge
Magnus Pedersen, politisk rådgiver i Spillavhengighet Norge, forteller at de har hatt folk innom som har brukt titusenvis av kroner på lootbokser og ikke klarer å stoppe. Lootbokser er digitale pakker som kan kjøpes i en rekke dataspill.
Spilleren betaler for en tilfeldig belønning, som kan være kosmetiske oppgraderinger, spesielle gjenstander eller fordeler i spillet.
Problemet er at spilleren ikke vet hva han eller hun får på forhånd, noe som skaper en gamblinglignende dynamikk.
Lootbokser har blitt en integrert del av mange spillopplevelser, ofte i populære spill som FIFA og Counter-Strike. Disse spillene er rettet mot et ungt publikum, noe som øker bekymringen for at barn og unge blir eksponert for pengespillfremmende mekanismer uten å være beskyttet av reguleringer som gjelder for tradisjonelle pengespill. I flere tilfeller har foreldre oppdaget at barna deres har brukt store summer på slike pakker uten å forstå de reelle kostnadene.
Lovlig eller ulovlig?
I mars 2023 slo en østerriksk domstol fast at lootbokser i FIFA-spillene er «illegal gambling», mens Nederland har kommet til motsatt konklusjon.
Ulike tolkninger i internasjonale rettssystemer viser hvor kompleks denne problematikken er.
Spillbransjen selv avviser at lootbokser er gambling, og store aktører som Electronic Arts (EA) hevder at deres spill gir valgfrihet og ikke utgjør en form for pengespill. De viser til at utgifter i spillene deres alltid er valgfrie, og at de fleste spillere ikke bruker penger på lootbokser i det hele tatt.
Pedersen i Spillavhengighet Norge mener derimot at lootbokser er konstruert med ett hovedmål: å maksimere spillselskapenes profitt.
Han beskriver fenomenet som en «kreftsvulst i dataspillindustrien» og peker på at dette er en bevisst strategi for å lokke spillere til å bruke mer penger over tid. Ifølge ham er det en glidende overgang mellom dataspill og pengespill, der unge kan utvikle skadelige spillemønstre som kan føre til alvorlige problemer senere i livet.
Uregulert i Norge
En annen bekymring er hvordan lootbokser blir markedsført gjennom influensere på plattformer som YouTube og Twitch.
Mange av de mest populære gamerne åpner lootbokser på direktesendt video og skaper en forventning og spenning rundt å få sjeldne og verdifulle gjenstander. Dette kan være spesielt skadelig for barn og unge som ser opp til disse personene og blir inspirert til å bruke penger på det samme.
Mens myndighetene har strenge regler for tradisjonelle pengespill, er lootbokser i stor grad uregulert i Norge.
Ifølge Pengespilloven må man være minst 18 år for å delta i pengespill, men det finnes ingen tilsvarende lovverk for gamblingmekanismer i dataspill. Norsk Tipping mener dette er problematisk, da unge som utsettes for lootbokser kan utvikle en høyere risiko for spilleavhengighet senere i livet.
Spørsmålet er hvor grensen går mellom tilfeldige spillmekanismer og ren gambling. For mange er forskjellen mellom nettcasino og lootbokser kunstig.
Begge skaper en forventning, en rask belønning og en risiko for å tape penger. Mange fagpersoner mener derfor at det er på høy tid at norske myndigheter ser på strengere reguleringer av lootbokser for å beskytte barn og unge fra en utvikling som i verste fall kan føre til en ny generasjon spillavhengige.
